Å gå på fjelltur er nyttig for både humør, lår og blogging. Eg har funne ut at det å gå aleine på fjellet ikkje er så verst. I sommar har eg vore på mange fjellturar, dei fleste med kjekt følgje. I dag gjekk eg aleine på Saudehornet, og eg har vore aleine på Melshornet i sommar også. For å vere litt personleg; eg likar ikkje så godt å vere aleine. Det er nok mange som misunner meg aleinetida mi, men sanninga er at eg er raskt på facebook eller aktivt oppsøkande om eg er heilt aleine. Om eg veit at det skjer noko, som i kveld, er eg heilt roleg, men om ikkje eg har planar kan eg bli nokså rastlaus.
I sommar har eg nesten ikkje vore aleine, eg har hatt nesten to veker utan barn, men elles har eg vore tett på barn, slekt og venner. Eg har hatt ein kjempefin sommar.
Men, tilbake til det å vere aleine. Å gå på tur aleine er kjempefint. Tankane får fly, og eg blir ikkje distrahert av verken nyheter eller facebook. Eg er heilt aleine med tankane mine, og det er faktisk ikkje så verst har eg funne ut. I dag har eg begynt å planlegge 40- års dag(det er faktisk greit å bli 40 kjenner eg), og laga gjesteliste i hovudet, eg har lagt framtidsplanar, i alle fall til september,(men nokre lenger fram og; fin haust), eg har mentalt førebudd meg på skulestart, eg har irritert meg over bananskall på Saudehornet, (at folk ikkje kan plukke opp etter seg), eg har i tillegg grunna over det gode i livet, altså kva som gjer livet godt å leve, (og det er ikkje rydding og vasking). Livet er godt å leve, i dag, på Saudehornet, i sommar, framover. Aleine og saman med alle dei eg likar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar